Brann

Den elektroniske basen er sikret ved automatisk backup på ulike servere, samt kopi av uttrekk for eldre materiale. For papirbasert materiale henvises til kommunens branninstruks, samt Riksarkivarens forskrift:

§ 2-3.Vern mot at det oppstår brann i arkivlokalet

(1) Brannfarlig virksomhet er forbudt i arkivlokaler. Det skal ikke være annet elektrisk utstyr enn det som er nødvendig for virksomheten i arkivlokalene. Det elektriske anlegget skal være i samsvar med forskrifter for slike anlegg i branntrygge lokaler. El-sentral med strømmålere, sikringer o.l. skal ikke være plassert i arkivlokalene.

(2) Dersom det er kopimaskin, skanner, pc eller liknende i arkivlokalet må det tas nødvendige forholdsregler for å unngå fare for brann.

(3) Spesialrom for arkiv skal varmes opp med varmekilder som ikke kan medføre fare for brann eller skade arkivmaterialet.

§ 2-4.Vern mot spredning av brann i arkivlokalet

(1) Dersom en branncelle deles opp i flere arkivlokaler, skal skilleveggene mellom dem minst ha brannmotstandsevne EI 30, og utføres i materialer som er begrenset brennbare. I arkivlokaler skal det brukes maling, gulvbelegg o.a. som minst mulig fremmer brannspredning.

(2) Arkivlokaler skal ha håndslukkingsapparat eller annet egnet brannslukkingsanlegg.

(3) Brannvarslingsanlegg for arkivlokaler skal tilfredsstille de krav som gjelder for bygningen for øvrig. Spesialrom for arkiv skal ha automatisk brannalarm.

 

§ 2-5.Vern mot brannspredning fra andre rom

(1) Arkivlokaler skal klassifiseres etter de byggetekniske forskriftene til plan- og bygningsloven (TEK 17).

(2) Arkivlokaler skal være separate enheter eller brannceller.

(3) Krav til brannmotstandsevne for ulike typer arkivlokaler:

a)

I vanlige lokaler skal bygningsdelene minst ha brannmotstandsevne REI 30, og utføres i materiale som er begrenset brennbart.

b)

I spesialrom for arkiv der organet oppbevarer arkivmateriale fra avsluttede arkivperioder frem til det skal avleveres, skal bygningsdelene minst ha brannmotstandsevne REI 60, og utføres i materiale som er begrenset brennbart.

c)

I spesialrom for arkiv der det oppbevares avlevert arkivmateriale, skal bygningsdelene ha brannmotstandsevne REI 120 og utføres i ubrennbart eller begrenset brennbart materiale.

d)

Brannsikkert skap som brukes til oppbevaring av arkiv, jf. § 2-11 tredje ledd, skal ha brannmotstandsevne EI 90 eller høyere.

(4) Spesialrom for arkiv skal ha selvlukkende dør. Det skal ikke ha vinduer dersom dette medfører sikkerhetsrisiko for arkivmaterialet.

Flom- og vannskader

Riksarkivarens forskrift:

§ 2-2.Vern mot vann og fukt

(1) Arkivlokaler skal være sikret mot inntrengning av vann og fukt. Man må ikke ta i bruk arkivlokaler som man vet kan være truet av flom eller oversvømmelse.

(2) Ved nødvendig bruk av vann i arkivlokaler skal man ta hensyn til risiko for skade på arkivmaterialet.

(3) Arkivmateriale skal ikke stå direkte på gulvet.

(4) I spesialrom for arkiv skal det ikke være vannrør. Dersom spesialrom for arkiv i eksisterende bygninger likevel har vannrør og det er urimelig kostbart å endre røropplegget, kan en alternativt bruke tekniske løsninger som effektivt hindrer at arkivmaterialet blir skadet av vann fra rørene, f.eks.:

a)

fuktfølere på gulvet tilkoblet stengeventil og/eller alarm,

b)

fuktføler på vannrør, spesielt i skjøter og koblinger, eller

c)

fysisk sikring i form av vannrenner under vannrør som ligger over arkivreoler, e.l.

(5) Vannrør som brukes til kjøling av digitale arkiv er tillatt.

Ved mindre fuktskader

Ved mindre fuktskader holder det å lufttørke arkivmaterialet. Protokoller bør åpnes og settes på høykant, eller legges med trekkpapir mellom sidene. Dokument bør tas ut av arkivboksane og legges utover i mindre bunker. Fjern plast og binders, dersom dette ikke alt er gjort. Man kan gjerne bruke kondensfjerner og kaldluftvifter, men man bør unngå varme. Dette øker nedbrytningshastigheten i papiret og kan gi grobunn for sopp.

Ved store vannskader

Ved større vannskadar skal arkivmateriale legges i tette plastposer/sekker og fryses ned så fort som mulig for å stanse blekkutflyting, soppvekst, og annen nedbrytning av papiret. Send arkivmaterialet i nedfroset tilstand til et spesialfirma som kan frysetørke arkivsakene

Soppskader, skadedyr, klima og miljø

Det vises til rutiner utarbeidet av depot (Arkiv i Nordland): https://www.arkivinordland.no/_f/p61/i1a4b3f3a-a115-46df-9679-5aa9a4c5ea0c/muggsopp-og-skadedyr-hefte.pdf

Riksarkivarens forskrift:

§ 2-6.Vern mot skadelig påvirkning fra klima, miljø, skadedyr m.m.

(1) For å gi optimalt vern av arkivmaterialet som oppbevares der, skal arkivlokaler være spesielt tilpasset lagringsmediet med hensyn til temperatur, relativ luftfuktighet, elektriske installasjoner, forurensing og andre miljøfaktorer.

(2) I bygningsdeler og innredning skal det ikke brukes materialer som kan skade arkivmaterialet ved avgassing, stråling eller på annen måte.

(3) Arkivlokaler skal utformes slik at de oppfyller kravene i anerkjente standarder for bevaring av ulike typer lagringsmedier; som papir, analog film og foto, magnetiske lydbånd, VHS, mv., samt ulike typer digitale lagringsmedier.

(4) Arkivmateriale som kan påvirke hverandre negativt, må ikke oppbevares i samme arkivlokale uten at nødvendige sikringstiltak er iverksatt. Det må heller ikke oppbevares andre ting eller gjenstander som kan bidra til å redusere sikkerheten til arkivene.

Soppskadet arkivmateriale bør håndteres med forsiktighet. Soppsporer er ikke heldig å puste inn.

Ved ordning av soppskadet arkivmateriale bør man bruke bomullshansker og støvmaske. Rommet man befinner seg i bør ha god ventilasjon.

Soppen børstes, eventuelt støvsuges bort. Hvis dokumentene fremdeles er fuktig tørkes disse og soppen fjernes.

Systemsvikt

Dersom sak/arkivsystemet er ute av drift i en kort periode (1-2 virkedager) skal journalføringen utsettes til driften kommer i gang. Det blir ikke fordelt post unntatt i spesielle tilfeller. Hvis papirbasert saksmappe foreligger, kan denne lånes ut til saksbehandler på forespørsel. Det skal føres utlånskort og egen utlånsliste.

Dersom sak/arkivsystemet er ute av drift over en lengre periode (mer enn 2 virkedager), skal det foretas provisorisk journalføring i egen papirbasert journal. Den papirbaserte arkivdanningen etterskannes så snart systemet er tilbake i drift.

Dette innebærer at rutiner for manuell journalføring må beskrives selv om man går helt over til fullelektronisk arkiv. Faktisk blir slik rutinebeskrivelse enda viktigere innen rammen av fullelektronisk arkivdanning, ettersom man ikke lenger kan gå ut fra at de rutinene er internalisert. For å unngå unødvendig presisering av dette henvises til arkivplan for perioden *___ - ___ [arkivreferanse til arkivplan for siste papirbaserte periode].