Rådmannen, eller kommunedirektøren som enkelte kommuner har valgt som tittel etter ny kommunelov, er den øverste leder for kommunens administrasjon og skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer i en kommune er forsvarlig utredet og at vedtak blir iverksatt. Som øverste leder skal rådmannen sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.

Normalt har rådmannen fått delegert myndighet fra kommunestyret i alle   
ikke-prinsipielle saker, og hvor ikke særlovgiving har definert myndighet til andre. Delegert myndighet fra kommunestyret kan delegeres videre fra rådmann og ned til enhetslederne, noe som går fram av kommunens delegasjonsreglement.

I den nye kommuneloven (§13 – 1) som trådte i kraft høsten 2019 er rådmannens personalansvar styrket i forhold til tidligere. Det er nå lovfestet at rådmannen har det løpende ansvaret for ansettelser, oppsigelser, suspensjon, avskjed og andre tjenestlige reaksjonen. Slik er rådmannens arbeidsgiverrolle blitt tydeligere.

I arbeidet med ny kommunelov var det et mål å etablere et tydeligere skille mellom administrasjonen og folkevalgte. Det ga noen viktige presiseringer om rådmannens utredningsplikt og iverksettingsplikt i § 13-1. Blant annet er det angitt at utredningen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak, og at iverksettingen skal skje uten ugrunnet opphold. Det er også gitt en ny presisering av at folkevalgte organers føringer og instrukser for rådmannens arbeid skal skje i form av vedtak.